Submitted by adminodd on
Etter 40 år i arbeidslivet er det ikke til å unngå at man har tilegnet seg erfaring og kunnskap både som ledet og leder.
Det er heller ikke til å legge skjul på at man har gjort seg en del erfaringer av hva som ikke fungerer, igjen både som ledet og leder.
Ledelse er på mange måter situasjonsbetinget. Det er ikke vanskelig å være enig om at det forventes, og kreves, en annen form for ledelse i det militære enn i en bedrift med en stab av ingeniører som skal være kreative og innovative. På samme måte som situasjoner og saker kan kreve forskjellige beslutningsformer. Grunnleggende viktig er det uansett at form for ledelse som utøves i det daglige er avgjørende for tillit og tro når beslutninger skal treffes og valg skal gjøres.
I den store skogen av virksomheter som ligger mellom ytterpunktene i eksempelet over med militæret og ingeniørbedriften, vil det være forskjellig grad av involvering og medbestemmelse/ansvar.
Men selv om avstanden kan være stor i forhold til deler av formen på ledelse, vil det uansett være områder og sannheter som gjelder. Det har noe med leders holdninger å gjøre. Vi vil være sikker på at vi kan stole på en leder. Vi vil vite hvor vi har lederen. Vi vil ha en rettferdig leder. Vi vil vite at han/hun vil oss vel. Vi vil at vår leder skal være overbevisende i sin streben etter å nå det målet som vi vet at vi jobber mot.
Riktignok kan valget av hvordan en beslutning fremkommer, og valget av kommunikasjonsform være svært forskjellig mellom militæret og ingeniørbedriften, men vår tro på at lederen tar en riktig beslutning er viktig uansett. Stikkordet er tillit. Hvordan oppnå den nødvendige tilliten?